Handlingsreferat
Svermere gir et godt bilde av livet på et lite handelssted rundt århundreskiftet, og er tuftet på en barsk realisme som står i kontrast til de tidligere bøkenes fokusering på sære og eiendommelige vandrer- og kunstnerkarakterer.
Ove Rolandsen
Ove Rolandsen er en sjarmerende telegrafist på det vesle handelsstedet Rosengård i Nordland. Han har oppfunnet et nytt og billig fiskelim, og forsøker å få penger til å starte produksjon. Rolandsen er forlovet med jomfru van Loos, men da Rosengård får ny prest, fortaper Rolandsen seg i prestens hustru.
Prestefruen
Prestefruen er en liten og vever skikkelse. Hun er drømmende og upraktisk, og en kontrast til sin alvorstunge og jordnære mann, og også kona til presten.
Marie van Loos
Jomfru van Loos er forlovet med Ove Rolandsen, men lider under hans stadige interesse for Elise Mack. Da Rolandsen avlegger falsk tilståelse for å få finnerlønn, forlater jomfruen både Rolandsen og Rosengård.
Elise Mack
Elise Mack er datter av Rosengårds matador, kjøpmann Mack. Hun er forlovet med kaptein Henriksen, men sjarmert av Rolandsen.
Handelsmannen Mack
Mack på Rosengård er handelsmann og far til Elise. Han er bror av Mack på Sirilund.
Enok
Blir ansatt under presten og det blir sent i boken avslørt at han er den virkelige tyven.
Presten
Presten har et rykte på seg for å være en rik mann men dette er noe han egentlig ikkje er. Han er en veldig streng person som er opptatt av kristen etikk.
Det mest sentrale i romanen:
Det mest sentrale i romanen er ett innbrudd hos Mack. For å vise sin rikdom om generøsitet utlåver Mack en belønning på det dobbelte av tapet. Ingen melder seg og sladderen går om at det er Mack som selv har begått innbruddet. Det viser seg at Enok er tyven.
mandag 25. oktober 2010
mandag 18. oktober 2010
Bloggoppgaver
Peik på samanhengen mellom språk og nasjonsbygging.
Gjennom alle tider har språket vært en del av nasjonalbyggingen, og en stor nasjonalfølelse til ett samlet folk. Språkdebatten i Norge var et vitnet til dette, og de norske myndighetene mente at nasjonalfølelsen var viktig, og språket var en viktig faktor for det norske folk. Minoriteter ble undertrykket og samer er ett eksempel på dette ved at de ikke fikk brukt sitt eget språk, men ble tvunget til å bruke norsk. Elever i norske skoler måtte også benytte seg av riksmål eller landsmål.
2. Gjør greie for korleis romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-talet.
Språkstriden dreide seg mye om hvordan ett språk skulle tilpasse seg til bogerskapet og det norske folk. Nasjonalromantikken og romantikken hadde med seg en trend som tidligere hadde vært viktig i Europa. Det norske folket måtte samles under en kultur, et språk, en historie og samme trafisjoner.
3. Kven var morsmålet sine ”bestefedrar” og kva språksyn sto dei for? Nemn ein sentral diktar som støtta kvar av dei, og forklar korleis.
En av morsmålets bestefedre var Henrik Wergeland som brukte dansk, men han fornorsket flere ord der hvor det var nødvendig. En annen bestefar var Peter Andreas Munch. Han mente at en burde lage ett helt nytt språk, basert på en ny dialekt.
4. Forklar kva Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar fekk å seie for utviklinga av det norske bokmålet.
Når Asbjørnsen og Moe skrev heftet "Norske folkeeventyr", brukte de i hovedsak det vanlige danske skriftspråket. De satte igang Wergelands tankesett i praksis, og dette gikk ut på at de skulle fornorske det danske skriftspråket. Dette hadde mye og si for utviklingen av det norske bokmålet.
5. Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel.
Knud Knudsen var en husmannsson fra Agder, det var han som kjempet mest for fornorskningen av det danske skriftspråket. Han bodde mye av livet sitt i Kristiania, og var en ungkar lenge. Han ønsket å reformere dansken, slik som Wergeland ønsket på 1830-tallet.
6. Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel.
Ivar Aasen var en bondesønn fra Sundmøre. Han ønsket og endre det norske språket til det som ble kalt landsmålet, dette klarte han. Det språket var en blanding av flere dialekter i hovedsak fra nord -og vestlandet. Han bodde også mye av livet sitt i Kristiania.
7. Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.
Med dette slagordet mente Knudsen at man skulle gå gradvis frem med det nye skriftspråket, ved at man skulle bygge det norske språket på et språk som allerede eksisterte. Han mente det var å gå ”bråhastens vej” ved å lage et helt nytt skriftspråk.
8. Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet?
Etter en stund mistet svensk og dansk samarbeidet mellom de to språkene. Folk ønsket ikke at det skulle skje, og dette resulterte i et rettskivningsmøte i Stockholm i 1969. Her var Knudsen og Aasen representanter.
9. Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?
Jamnstillingsvedtaket, eller likestillingsvedtaket som det også ble kalt gikk ut på at landsmål og riksmål skulle bli sidestilt. Dette hadde stor betyning for elvene på skolen fordi dette gikk utr på at de måtte lære seg å skrive og delvis uttale riksmål og landsmål, og ikke bare ett av dem.
10. I 1878 blei det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var grunnane til det?
Dette gikk ut på at læreren ikke skulle lære elevene riksmålet og landsmålet men heller dere egen dialekt og språk. Vedtaket for dette var stort, og det var pedagogisk riktig. Det var stor avstand mellom dialektene, og de ville heller at elevene skulle få lære seg det lokale språket.
Gjennom alle tider har språket vært en del av nasjonalbyggingen, og en stor nasjonalfølelse til ett samlet folk. Språkdebatten i Norge var et vitnet til dette, og de norske myndighetene mente at nasjonalfølelsen var viktig, og språket var en viktig faktor for det norske folk. Minoriteter ble undertrykket og samer er ett eksempel på dette ved at de ikke fikk brukt sitt eget språk, men ble tvunget til å bruke norsk. Elever i norske skoler måtte også benytte seg av riksmål eller landsmål.
2. Gjør greie for korleis romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-talet.
Språkstriden dreide seg mye om hvordan ett språk skulle tilpasse seg til bogerskapet og det norske folk. Nasjonalromantikken og romantikken hadde med seg en trend som tidligere hadde vært viktig i Europa. Det norske folket måtte samles under en kultur, et språk, en historie og samme trafisjoner.
3. Kven var morsmålet sine ”bestefedrar” og kva språksyn sto dei for? Nemn ein sentral diktar som støtta kvar av dei, og forklar korleis.
En av morsmålets bestefedre var Henrik Wergeland som brukte dansk, men han fornorsket flere ord der hvor det var nødvendig. En annen bestefar var Peter Andreas Munch. Han mente at en burde lage ett helt nytt språk, basert på en ny dialekt.
4. Forklar kva Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar fekk å seie for utviklinga av det norske bokmålet.
Når Asbjørnsen og Moe skrev heftet "Norske folkeeventyr", brukte de i hovedsak det vanlige danske skriftspråket. De satte igang Wergelands tankesett i praksis, og dette gikk ut på at de skulle fornorske det danske skriftspråket. Dette hadde mye og si for utviklingen av det norske bokmålet.
5. Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel.
Knud Knudsen var en husmannsson fra Agder, det var han som kjempet mest for fornorskningen av det danske skriftspråket. Han bodde mye av livet sitt i Kristiania, og var en ungkar lenge. Han ønsket å reformere dansken, slik som Wergeland ønsket på 1830-tallet.
6. Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel.
Ivar Aasen var en bondesønn fra Sundmøre. Han ønsket og endre det norske språket til det som ble kalt landsmålet, dette klarte han. Det språket var en blanding av flere dialekter i hovedsak fra nord -og vestlandet. Han bodde også mye av livet sitt i Kristiania.
7. Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.
Med dette slagordet mente Knudsen at man skulle gå gradvis frem med det nye skriftspråket, ved at man skulle bygge det norske språket på et språk som allerede eksisterte. Han mente det var å gå ”bråhastens vej” ved å lage et helt nytt skriftspråk.
8. Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet?
Etter en stund mistet svensk og dansk samarbeidet mellom de to språkene. Folk ønsket ikke at det skulle skje, og dette resulterte i et rettskivningsmøte i Stockholm i 1969. Her var Knudsen og Aasen representanter.
9. Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?
Jamnstillingsvedtaket, eller likestillingsvedtaket som det også ble kalt gikk ut på at landsmål og riksmål skulle bli sidestilt. Dette hadde stor betyning for elvene på skolen fordi dette gikk utr på at de måtte lære seg å skrive og delvis uttale riksmål og landsmål, og ikke bare ett av dem.
10. I 1878 blei det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var grunnane til det?
Dette gikk ut på at læreren ikke skulle lære elevene riksmålet og landsmålet men heller dere egen dialekt og språk. Vedtaket for dette var stort, og det var pedagogisk riktig. Det var stor avstand mellom dialektene, og de ville heller at elevene skulle få lære seg det lokale språket.
søndag 17. oktober 2010
ELLE
Jeg har fått i oppgave og holde ett foredrag i norsken hvor jeg enten skal anbefale eller slakte noe. Jeg valgte derfor å anbefale bladet "ELLE."
Jeg har aldri vært en person som har abonnert på blader, men heller kjøper ett blad nå og da når jeg ser ett. ELLE kjøper jeg bare av og til og jeg elsker bladet. Det er ett innholdsrikt blad for både menn og kvinner.
ELLE er ett verdensledende motemagasin og har mange sider med moteklær på kjendiser, skjønnhet, klær og tilbehør.De har også mange reportasjer om hvordan en skal kle seg bra, de beste trendene innen forskjellige årstider, om designere og andre ting.
Det er flere andre blader som for eksempel cosmopolitan som viser trender på kjendiser med dyre klær, og finner dyre erstaninger for leserne som de kan kjøpe. Men dette er ELLE gode på. De finner rimeligere og fine erstaninger noe som er ett veldig pluss for mange leser som ikke har så god økonomi, men som samtidig ønsker å følge trendene.
Jeg syntes bladet er innholdsrikt for både menn og kvinner fordi menn kan lære noe om kvinner og motsatt. Ett eksempel; "Hvordan tiltrekke hans oppmerksomhet med den superlekre buksen?" Mange tror at bladet ikke er noe for gutter, men av og til er det noe de også kan lese.
ELLE har også en internettside hvor jeg er innom omtrent hver dag. Her kan du finne alt om shopping, skjønnhet og ditt horoskop. De har også en blogg du kan følge med på.
Jeg anbefaler derfor dette bladet på det sterkeste, det er ett veldig bra blad med mye interessant og lese om, spesielt for den som liker mote. Du behøver ikke kjøpe bladet i bladform, men du kan alltid stikke innom internettsiden.
mandag 11. oktober 2010
Knut Hamsun
1. Hva er bakgrunnen for at forfattere og kunstnere bryter med tradisjonell form rundt 1890?
Hamsun slaktet samtidslitteraturen, og spesielt Ibsen. Dette gjorde han når han reiste rundt og holdt foredrag i 1891. Han mente at samtidslitteraturen var fylt av billig ytre psykologi og typer, og i løpet av denne tiden hadde Norge begynte å hale innpå resten av Europa når det kom til litterær utvikling.
2. Gi en kort presentasjon av Knut Hamsun.
Knut Hamsun er født 4. August 1859 i Vågå, og han er en norsk forfatter. I det 20.årshundre ble han regnet som en av de mest innflytelsesrike litterære stilister og fikk Nobelprisen i litteratur i 1920. Hans varierte veldig mellom tema og miljø, og han forfatterskap strakk seg over 70 år.
3. Hva er bakgrunnen for at vi kan kalle Knut Hamsun en nyromantiker?
Han ble også kalt for en nyromantiker fordi skildringene hans i litteraturen ikke alltid var sanne, men det viktigste han gjorde var å beskrive indre sjeleliv og den gamle naturen som var uberørt.
4. Presenter romanen "Sult."
Romanen sulter er en roman som regnes som Knut Hamsuns gjennombrudd. Den blir regnet som en selvbiografisk og ble utgitt i 1890. Ett år etter utgivelsen var økonomien til Hamsun på vei oppover. Romanen er skrevet i "jeg-form" og hovedpersonen er ukjent og fattig person som prøver å livnære seg som en forfatter i Christiania. Denne personen lever bestandig ved grensen av sult og prøver desperat og holde virkeligheten oppe.
5. Modernistiske trekk i romanen Sult.
Knut Hamsun var en veldig kritiserende i samtidslitteraturen og opptatt av å bryte med det tradisjonelle. Det inneholder veldig mye fremtidspessimisme og jeg personen er alltid på sultegrensen. Han sliter dermed å holde seg selv oppe. I denne romanen står menneskesinnet veldig i fokus ved stadig skildringer av personens opplevelse og tanker.
Hamsun slaktet samtidslitteraturen, og spesielt Ibsen. Dette gjorde han når han reiste rundt og holdt foredrag i 1891. Han mente at samtidslitteraturen var fylt av billig ytre psykologi og typer, og i løpet av denne tiden hadde Norge begynte å hale innpå resten av Europa når det kom til litterær utvikling.
2. Gi en kort presentasjon av Knut Hamsun.
Knut Hamsun er født 4. August 1859 i Vågå, og han er en norsk forfatter. I det 20.årshundre ble han regnet som en av de mest innflytelsesrike litterære stilister og fikk Nobelprisen i litteratur i 1920. Hans varierte veldig mellom tema og miljø, og han forfatterskap strakk seg over 70 år.
3. Hva er bakgrunnen for at vi kan kalle Knut Hamsun en nyromantiker?
Han ble også kalt for en nyromantiker fordi skildringene hans i litteraturen ikke alltid var sanne, men det viktigste han gjorde var å beskrive indre sjeleliv og den gamle naturen som var uberørt.
4. Presenter romanen "Sult."
Romanen sulter er en roman som regnes som Knut Hamsuns gjennombrudd. Den blir regnet som en selvbiografisk og ble utgitt i 1890. Ett år etter utgivelsen var økonomien til Hamsun på vei oppover. Romanen er skrevet i "jeg-form" og hovedpersonen er ukjent og fattig person som prøver å livnære seg som en forfatter i Christiania. Denne personen lever bestandig ved grensen av sult og prøver desperat og holde virkeligheten oppe.
5. Modernistiske trekk i romanen Sult.
Knut Hamsun var en veldig kritiserende i samtidslitteraturen og opptatt av å bryte med det tradisjonelle. Det inneholder veldig mye fremtidspessimisme og jeg personen er alltid på sultegrensen. Han sliter dermed å holde seg selv oppe. I denne romanen står menneskesinnet veldig i fokus ved stadig skildringer av personens opplevelse og tanker.
Abonner på:
Innlegg (Atom)