Bloggoppgaver

Peik på samanhengen mellom språk og nasjonsbygging.
Gjennom alle tider har språket vært en del av nasjonalbyggingen, og en stor nasjonalfølelse til ett samlet folk. Språkdebatten i Norge var et vitnet til dette, og de norske myndighetene mente at nasjonalfølelsen var viktig, og språket var en viktig faktor for det norske folk. Minoriteter ble undertrykket og samer er ett eksempel på dette ved at de ikke fikk brukt sitt eget språk, men ble tvunget til å bruke norsk. Elever i norske skoler måtte også benytte seg av riksmål eller landsmål.

2. Gjør greie for korleis romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-talet.
Språkstriden dreide seg mye om hvordan ett språk skulle tilpasse seg til bogerskapet og det norske folk. Nasjonalromantikken og romantikken hadde med seg en trend som tidligere hadde vært viktig i Europa. Det norske folket måtte samles under en kultur, et språk, en historie og samme trafisjoner.

3. Kven var morsmålet sine ”bestefedrar” og kva språksyn sto dei for? Nemn ein sentral diktar som støtta kvar av dei, og forklar korleis.
En av morsmålets bestefedre var Henrik Wergeland som brukte dansk, men han fornorsket flere ord der hvor det var nødvendig. En annen bestefar var Peter Andreas Munch. Han mente at en burde lage ett helt nytt språk, basert på en ny dialekt.

4. Forklar kva Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar fekk å seie for utviklinga av det norske bokmålet.
Når Asbjørnsen og Moe skrev heftet "Norske folkeeventyr", brukte de i hovedsak det vanlige danske skriftspråket. De satte igang Wergelands tankesett i praksis, og dette gikk ut på at de skulle fornorske det danske skriftspråket. Dette hadde mye og si for utviklingen av det norske bokmålet.

5. Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel.
Knud Knudsen var en husmannsson fra Agder, det var han som kjempet mest for fornorskningen av det danske skriftspråket. Han bodde mye av livet sitt i Kristiania, og var en ungkar lenge. Han ønsket å reformere dansken, slik som Wergeland ønsket på 1830-tallet.

6. Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel.
Ivar Aasen var en bondesønn fra Sundmøre. Han ønsket og endre det norske språket til det som ble kalt landsmålet, dette klarte han. Det språket var en blanding av flere dialekter i hovedsak fra nord -og vestlandet. Han bodde også mye av livet sitt i Kristiania.

7. Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.
Med dette slagordet mente Knudsen at man skulle gå gradvis frem med det nye skriftspråket, ved at man skulle bygge det norske språket på et språk som allerede eksisterte. Han mente det var å gå ”bråhastens vej” ved å lage et helt nytt skriftspråk.

8. Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet?
Etter en stund mistet svensk og dansk samarbeidet mellom de to språkene. Folk ønsket ikke at det skulle skje, og dette resulterte i et rettskivningsmøte i Stockholm i 1969. Her var Knudsen og Aasen representanter.

9. Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?
Jamnstillingsvedtaket, eller likestillingsvedtaket som det også ble kalt gikk ut på at landsmål og riksmål skulle bli sidestilt. Dette hadde stor betyning for elvene på skolen fordi dette gikk utr på at de måtte lære seg å skrive og delvis uttale riksmål og landsmål, og ikke bare ett av dem.

10. I 1878 blei det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var grunnane til det?
Dette gikk ut på at læreren ikke skulle lære elevene riksmålet og landsmålet men heller dere egen dialekt og språk. Vedtaket for dette var stort, og det var pedagogisk riktig. Det var stor avstand mellom dialektene, og de ville heller at elevene skulle få lære seg det lokale språket.